Jul i Afrika.
Egentlig har jeg ikke feira jul i det heile tatt. Ikke etter mi oppfatning av hva jul er, hvertfall. Ikke snø (ryktene sier dessverre at den uteble heime i år, men det er unormalt), langt unna familie og venner, det er varmt og ein mangler førjulstemninga. Lukta av jul i heimen, med den velkjente julmusikken, juletradisjonene og ” Tre nøtter til askepott”. Ikke har jeg handla julegaver heller. Men det har vært skikkelige juleforberedelser, likevel! Her på stasjonen har vi norske juletradisjoner med juleverksted og juleavslutning på den norske og den amerikanske skola. Og sida vi nordmenn er i flertall blant de kvite her blir folket fora med risengrynsgraut, lussekatter og de amerikanske ungene lærer seg å synge Santa Lucia på norsk. Ganske morsomt egentlig å ha adventstradisjoner sammen i et internasjonalt miljø. Jeg hadde for eksempel aldri tenkt over at vi spiser grauten ”likt”. På juleverkstedet var det rosiner, smør, kanel og sukker som seg hør og bør på grauten. (Løvrødtradisjonen med kokt egg er ikke særlig utbredt..) Etter ei stund kan Spencer Nelson(13år) konstatere at alle nordmenn spiser grauten heilt likt. Vi begynner ytterst og spiser innover i ring. Ganske normalt, grauten er jo varm! tenker de norske grautspiserne, og studerer vanene til sin sidemann. Nordmennene spiser i ring, og dypper innimellom skjeia i smørøyet. Amerikanerne, derimot, de roter grauten med tilbehør sammen til ei stor mølje og øver på uttalen av diverse norske juleuttrykk. Senere blir våre stakkars medmisjonærer fra Statene også dratt rundt juletreet(et blinkende plastikktre) til diverse julesanger. Men jeg tror de synes det er litt artig. ;)
Prosesjon av søndagsskolen
22.desember var vi noenlunde ”redan” for jul. Vi veitjan i Solbu hadde baka diverse julekaker, trilla marsipan og baka Delfiakake. Anette hadde fått besøk av venninna si Maria, og det var veldig kjekt! Den 23. desember skulle vi jentene reise til landsbyen Gadjiwan, hvor Solbjørg Pilskog bor, for å feire jula der. Så siste kvelden heime var det ungdomskveld ( med diverse julebesøk var vi faktisk flere ungdommer enn pensjonister på stasjonen!) hos guttene med ostehorn, kakao og ” Love Actually” på storskjerm. Etterpå ble det pakking av sekk og utpakking av gaver. Veldig trivelig! J Suppeposer, quizbok, ” Doppler” og ” The Divide” er ting som er godt å ha her!
Damene lager couscous.
Neste morgen var det tidlig opp for å rekke bussen til Tignere, hvor vi skulle bli henta. For å følge oss på turen var Daouda utkommandert til å reise heim på besøk. Han går på College Protestant, med god hjelp fra Solbjørg. Veldig greit med en som kjenner systemet og som kan hjelpe oss. 4 kvite jenter tidlig om morgenen på busstasjonen er ingen kvardagskost! Bagasjen blir pakka på busstaket, folket presser seg sammen i bussen og vi trilles i gang. Jepp, bussen trillstartes ut fra stasjonen, mannfolk rundt hele bussen som dytter den av gårde. Å ta Afrikabuss er veldig greit, trangt og litt humpete, men har ein huska å gå på do før avreise går turen fint. I Tignere ble vi henta av Osee, sjåføren til Solbjørg., og derfra var det 1,5 time til Gadjiwan. Landsbyen ligger på Pèrésletta, og språket der er pèrè. (litt usikker på tegnsettinga..) Heime hos Solbjørg var det julepynta, og riktig så fint, vi trodde nesten vi var ein norsk heim!
Litj-julaften ble spesiell. Søndagsskolen der hadde bestemt seg for å ha evangeliseringturer til landsbyene rundt, og vi fikk være med den kvelden. De lasta trommene på noen sykler, og så dansa vi til nærmeste landsby. Langs veien bars det i stummende mørke sammen med dansende og syngende barn og unge. Framme i Gnetti, var det dansing og synging rundt trommene, og rytmeløse norske jenter prøvde seg på dansestegene. Innimellom var det vitnesbyrd om Jesus, før vi dansa heim igjen. Ei opplevelse for livet!
Julaften var det gudstjeneste på morgenen, det var jo tross alt 4. søndag i advent! Likte veldig godt musikken i kjerke i Gadjiwan. Her i Ngaoundéré har de fått for seg at keyboard og el-gitar er tingen, med det resultat at det ikke er så fint når det er korsang. Men i Gadjiwan hadde de bare trommer, deriblant et slagverk satt sammen av tørrmelkbokser, og for oss som vil oppleve afrikanske rytmer var det utrolig bra!
Julegudstjenesta på kvelden julaften var veldig fin, dog litt langvarig når det var på pere… Det var ein happening i landsbyen, som mange fikk med seg enten de var kristen eller ikke. Det var sang, julespill og dans i flere timer. Rundt midnatt, etter 4 timer med julefeiring, gikk vi norske heim, mens folket fortsatte litt til. De hadde fått streng beskjed om å ikke danse for lenge, for da ble de for trøtte til gudstjenesten neste dag. Etter gudstjeneste 1.juledag var det felles middag for menigheten under mangotrærne. Damene kokte cous-cous sammen og vi spiste sammen. Jeg syntes det var en veldig fin tradisjon! Etter måltidet var det julefeiring med dansing og synging resten av dagen. Først kom folket fra en landsby 5km unna, dansende og syngende med trommer, også dansa folket fra Gadjiwan tilbake sammen med dem Vi hørte trommene og synginga langt utover kvelden. Og vi ble ganske imponert over kondisjonen på folket..
Jula i Gadjiwan var veldig fin, ei opplevelse som jeg vil ta med meg videre i livet! Skulle jeg beskrevet alt ville det tatt for lang tid. Vi fikk mange nye inntrykk og jula blir nok aldri heilt den samme. Jeg er veldig glad i jula heime og, men det å kunne oppleve ei litt annerledes jul med fokuset helt og holdent på Jesus var flott. Heime i Norge kan nok budskapet drukne litt i gaver og mas, men her er det ei feiring fordi Jesus ble født!
2.Juledag tok jeg og Kari Helene bussen tilbake til Ngaoundere, for vi skulle reise videre til Kribi for å feire nyttår der. Anette og Maria ble igjen hos Solbjørg.
Julemiddag anno 2006, ris med kyllinggryte.
Prosesjon av søndagsskolen
22.desember var vi noenlunde ”redan” for jul. Vi veitjan i Solbu hadde baka diverse julekaker, trilla marsipan og baka Delfiakake. Anette hadde fått besøk av venninna si Maria, og det var veldig kjekt! Den 23. desember skulle vi jentene reise til landsbyen Gadjiwan, hvor Solbjørg Pilskog bor, for å feire jula der. Så siste kvelden heime var det ungdomskveld ( med diverse julebesøk var vi faktisk flere ungdommer enn pensjonister på stasjonen!) hos guttene med ostehorn, kakao og ” Love Actually” på storskjerm. Etterpå ble det pakking av sekk og utpakking av gaver. Veldig trivelig! J Suppeposer, quizbok, ” Doppler” og ” The Divide” er ting som er godt å ha her!
Damene lager couscous.
Neste morgen var det tidlig opp for å rekke bussen til Tignere, hvor vi skulle bli henta. For å følge oss på turen var Daouda utkommandert til å reise heim på besøk. Han går på College Protestant, med god hjelp fra Solbjørg. Veldig greit med en som kjenner systemet og som kan hjelpe oss. 4 kvite jenter tidlig om morgenen på busstasjonen er ingen kvardagskost! Bagasjen blir pakka på busstaket, folket presser seg sammen i bussen og vi trilles i gang. Jepp, bussen trillstartes ut fra stasjonen, mannfolk rundt hele bussen som dytter den av gårde. Å ta Afrikabuss er veldig greit, trangt og litt humpete, men har ein huska å gå på do før avreise går turen fint. I Tignere ble vi henta av Osee, sjåføren til Solbjørg., og derfra var det 1,5 time til Gadjiwan. Landsbyen ligger på Pèrésletta, og språket der er pèrè. (litt usikker på tegnsettinga..) Heime hos Solbjørg var det julepynta, og riktig så fint, vi trodde nesten vi var ein norsk heim!
Litj-julaften ble spesiell. Søndagsskolen der hadde bestemt seg for å ha evangeliseringturer til landsbyene rundt, og vi fikk være med den kvelden. De lasta trommene på noen sykler, og så dansa vi til nærmeste landsby. Langs veien bars det i stummende mørke sammen med dansende og syngende barn og unge. Framme i Gnetti, var det dansing og synging rundt trommene, og rytmeløse norske jenter prøvde seg på dansestegene. Innimellom var det vitnesbyrd om Jesus, før vi dansa heim igjen. Ei opplevelse for livet!
Julaften var det gudstjeneste på morgenen, det var jo tross alt 4. søndag i advent! Likte veldig godt musikken i kjerke i Gadjiwan. Her i Ngaoundéré har de fått for seg at keyboard og el-gitar er tingen, med det resultat at det ikke er så fint når det er korsang. Men i Gadjiwan hadde de bare trommer, deriblant et slagverk satt sammen av tørrmelkbokser, og for oss som vil oppleve afrikanske rytmer var det utrolig bra!
Julegudstjenesta på kvelden julaften var veldig fin, dog litt langvarig når det var på pere… Det var ein happening i landsbyen, som mange fikk med seg enten de var kristen eller ikke. Det var sang, julespill og dans i flere timer. Rundt midnatt, etter 4 timer med julefeiring, gikk vi norske heim, mens folket fortsatte litt til. De hadde fått streng beskjed om å ikke danse for lenge, for da ble de for trøtte til gudstjenesten neste dag. Etter gudstjeneste 1.juledag var det felles middag for menigheten under mangotrærne. Damene kokte cous-cous sammen og vi spiste sammen. Jeg syntes det var en veldig fin tradisjon! Etter måltidet var det julefeiring med dansing og synging resten av dagen. Først kom folket fra en landsby 5km unna, dansende og syngende med trommer, også dansa folket fra Gadjiwan tilbake sammen med dem Vi hørte trommene og synginga langt utover kvelden. Og vi ble ganske imponert over kondisjonen på folket..
Jula i Gadjiwan var veldig fin, ei opplevelse som jeg vil ta med meg videre i livet! Skulle jeg beskrevet alt ville det tatt for lang tid. Vi fikk mange nye inntrykk og jula blir nok aldri heilt den samme. Jeg er veldig glad i jula heime og, men det å kunne oppleve ei litt annerledes jul med fokuset helt og holdent på Jesus var flott. Heime i Norge kan nok budskapet drukne litt i gaver og mas, men her er det ei feiring fordi Jesus ble født!
2.Juledag tok jeg og Kari Helene bussen tilbake til Ngaoundere, for vi skulle reise videre til Kribi for å feire nyttår der. Anette og Maria ble igjen hos Solbjørg.
Julemiddag anno 2006, ris med kyllinggryte.
0 Comments:
Post a Comment
<< Home