Fritidssyssel nummer 1. - FOTSTELL.

Nå er det tørketid. Det vil si at det ikke har regna siden oktober i Ngaoundéré og omegn. Ergo, det er tørt. Veldig tørt. Kampen mot støvet er en evig kamp, som ein er dømt til å tape. Det er virkelig OVERALT! Sjøl om Madeleine(hushjelpa) vasker fredag, vil det ligge et tydelig støvlag over heile huset lørdagen.

Det tørre klimaet resulterer også i tørr hud. Især føttene. De vandrer jo rundt i støv og sand heile dagen. Sjøl om jeg vasker føttene før jeg går på arbeid, er det tydelige støvrender på føttene når jeg kommer fram til skolen. Distansen er vel 200m. Støv og tørt klima gir da hard og tørr hud på føttene. For noen sprekker føttene rett og slett opp. Kuren, ifølge legen Holly Nelson, er da superlim ned i sprekken. Sprekker i føttene slipper jeg, men de er konstant svarte og tørre. Jevnlig må det et grønnsåpebad til, filing av føttene med pimpstein og påfølgende fuktighetskrem. Etter at jeg kom ut hit har fotvaskingen i Det Nye Testamentet fått en ny klang. Før skjønte jeg ikke helt hva som var greia med vasking av føtter. Men nå fins det ikke noe bedre. (Ser for meg at støvet også var et problem på Jesu tid.) Når føttene er skikkelig rene og pene, da trenger man nesten ikke å ta en dusj. Renhetsfølelsen gjelder for hele kroppen.