Da prøver jeg å oppdatere bloggen til en forandring! Det har vært dårlige internettider i det siste, og bloggen har nok lidt verst under det… Men nå satser vi på bedre tider!
Og jeg tenker jeg begynner med ei lita redegjørelse om hva jeg egentlig skal gjøre her i Kamerun! Jeg er Haldstudent, (student faktisk!) så tirsdagene skal tilbringes med flittig studering og oppgaveskriving. Satser på at jeg skal få begynt skikkelig med det i morgen..
Onsdag har jeg og Anette 1 engelsktime på kvinnesenteret i byen; Centre Socio-Menager. På dette senteret går det unge jenter som ikke har hatt mye skolegang før, og som ikke har så god råd. Der lærer de forskjellig ting, strikking, hekling, matlaging og litt forskjellig anna, deriblant engelsk. Vi prøver i hvert fall å lære jentene engelsk, men å undervise 30-40 elever med bare ei lita tavle som hjelpemiddel, ingen lærebøker og forholdsvis umotiverte elever gir nok ikke de mest fantastiske resultatene. Jeg skulle egentlig også ha hekleundervisning der sammen med Gerd Tunheim, men den timen var vist på mandag, og det er fridagen vår. Det er litt synd, for det hadde jeg gleda meg til. På onsdags ettermiddag har jeg og Kari Helene strikkekurs for 4-5 kamerunske jenter på verandaen vår. Hittil har vi bare hatt litt enkel strikking, skal vel ha litt babyklærstrikking etter hvert. Det er populært! Men før jul skal vi ha litt julegreier, og så skal de lære oss kamerunsk matlaging! Det blir artig! Veldig greit å ha det strikkekurset, for stillheten blir ikke så pinlig når alle sitter og gjør noe… Det er ikke bestandig like greit å holde en samtale gående på fransk!
På torsdag og fredag skal jeg og Tor Marius ha engelsk undervisning på École Pilote. (barneskole) Hittil har vi bare vært med og sett på undervisninga i noen timer, så der har vi ikke kommet i gang i det hele tatt. Det blir spennende og utfordrende! Disse kveldene har vi også engelskkurs for folk i kjerka som vil lære litt mer muntlig engelsk. Mye av opplegget vårt er ganske i startgropa ennå, så det blir spennende å se hvordan det blir etter hvert.
Lørdager skal vi ( Kari Helene, Tor Marius og meg) dra ut til universitetsområde, Dang, og være med på ei CHRISC gruppe der. Det tror vi blir bra! De studentene som har vært med hittil virker gira og de har initiativ, og det er artig!
Nå har vi vært her i 6 uker, det går bedre med fransken og kvardagen begynner å utforme seg, men samtidig som at jeg føler at jeg har vært her ei god stund, er dette ennå bare begynnelsen. Og det er greit å vite at sjøl om ting tar tid før det kommer i gang, så er det ennå noen måneder igjen!
Pussig dette med tid. Når jeg tenker tilbake på tida på Hald, er det utrolig langt unna! Det å se bilder av personer jeg traff og prata med daglig er litt surrealistisk. Livet på Hald og livet som Halding er to vidt forskjellige ting. Det skal bli rart å komme tilbake til Hald og treffe igjen de andre, de som faktisk var min verden i 2 måneder, for så å plutselig være en ikke-eksisterende del av livet mitt i 6 måneder. Hittil har jeg egentlig hatt mer enn nok med å klare å oppdatere meg på livet på heimefronten, og jeg håper at jeg skal etter hvert klare å oppdatere meg mer på mine ”medhaldingers” liv. Utrolig rart å tenke at alle Haldingene er spredt rundt om i verden, det er en tanke som blir litt vel for abstrakt for meg til tider. Jeg lever i ei boble her, hva som foregår ut i verden og i Norge vet jeg ikke. Bobla jeg bor i består av misjonsstasjonen, Ngaoundere, Kamerun og NMS. Vi får jo tidvis innputt fra den store verden, men det er laangt unna min virkelighet akkurat nå. Man kan trygt si at respekten min for tidligere misjonærer har økt betraktelig! Jeg føler meg rimelig ” lost ” her innimellom, sjøl med relativ grei internettilgang og mobil. Misjon har forandra seg på mange måter! Det som kanskje har forandra seg i negativ retning, således, er post og fly. Før gikk det jo fly innenlands i Kamerun, ergo gikk posten fortere. Idag er det sjelden det går noen fly. Veldig synd at slikt forfaller, fordi at en nogenlunde fungerende infrastuktur er viktig for videre utvikling, blant anna i forhold turisme. For Kamerun er et rikt land, som har utrolig mye å by på av natur og opplevelser!
Og jeg tenker jeg begynner med ei lita redegjørelse om hva jeg egentlig skal gjøre her i Kamerun! Jeg er Haldstudent, (student faktisk!) så tirsdagene skal tilbringes med flittig studering og oppgaveskriving. Satser på at jeg skal få begynt skikkelig med det i morgen..
Onsdag har jeg og Anette 1 engelsktime på kvinnesenteret i byen; Centre Socio-Menager. På dette senteret går det unge jenter som ikke har hatt mye skolegang før, og som ikke har så god råd. Der lærer de forskjellig ting, strikking, hekling, matlaging og litt forskjellig anna, deriblant engelsk. Vi prøver i hvert fall å lære jentene engelsk, men å undervise 30-40 elever med bare ei lita tavle som hjelpemiddel, ingen lærebøker og forholdsvis umotiverte elever gir nok ikke de mest fantastiske resultatene. Jeg skulle egentlig også ha hekleundervisning der sammen med Gerd Tunheim, men den timen var vist på mandag, og det er fridagen vår. Det er litt synd, for det hadde jeg gleda meg til. På onsdags ettermiddag har jeg og Kari Helene strikkekurs for 4-5 kamerunske jenter på verandaen vår. Hittil har vi bare hatt litt enkel strikking, skal vel ha litt babyklærstrikking etter hvert. Det er populært! Men før jul skal vi ha litt julegreier, og så skal de lære oss kamerunsk matlaging! Det blir artig! Veldig greit å ha det strikkekurset, for stillheten blir ikke så pinlig når alle sitter og gjør noe… Det er ikke bestandig like greit å holde en samtale gående på fransk!
På torsdag og fredag skal jeg og Tor Marius ha engelsk undervisning på École Pilote. (barneskole) Hittil har vi bare vært med og sett på undervisninga i noen timer, så der har vi ikke kommet i gang i det hele tatt. Det blir spennende og utfordrende! Disse kveldene har vi også engelskkurs for folk i kjerka som vil lære litt mer muntlig engelsk. Mye av opplegget vårt er ganske i startgropa ennå, så det blir spennende å se hvordan det blir etter hvert.
Lørdager skal vi ( Kari Helene, Tor Marius og meg) dra ut til universitetsområde, Dang, og være med på ei CHRISC gruppe der. Det tror vi blir bra! De studentene som har vært med hittil virker gira og de har initiativ, og det er artig!
Nå har vi vært her i 6 uker, det går bedre med fransken og kvardagen begynner å utforme seg, men samtidig som at jeg føler at jeg har vært her ei god stund, er dette ennå bare begynnelsen. Og det er greit å vite at sjøl om ting tar tid før det kommer i gang, så er det ennå noen måneder igjen!
Pussig dette med tid. Når jeg tenker tilbake på tida på Hald, er det utrolig langt unna! Det å se bilder av personer jeg traff og prata med daglig er litt surrealistisk. Livet på Hald og livet som Halding er to vidt forskjellige ting. Det skal bli rart å komme tilbake til Hald og treffe igjen de andre, de som faktisk var min verden i 2 måneder, for så å plutselig være en ikke-eksisterende del av livet mitt i 6 måneder. Hittil har jeg egentlig hatt mer enn nok med å klare å oppdatere meg på livet på heimefronten, og jeg håper at jeg skal etter hvert klare å oppdatere meg mer på mine ”medhaldingers” liv. Utrolig rart å tenke at alle Haldingene er spredt rundt om i verden, det er en tanke som blir litt vel for abstrakt for meg til tider. Jeg lever i ei boble her, hva som foregår ut i verden og i Norge vet jeg ikke. Bobla jeg bor i består av misjonsstasjonen, Ngaoundere, Kamerun og NMS. Vi får jo tidvis innputt fra den store verden, men det er laangt unna min virkelighet akkurat nå. Man kan trygt si at respekten min for tidligere misjonærer har økt betraktelig! Jeg føler meg rimelig ” lost ” her innimellom, sjøl med relativ grei internettilgang og mobil. Misjon har forandra seg på mange måter! Det som kanskje har forandra seg i negativ retning, således, er post og fly. Før gikk det jo fly innenlands i Kamerun, ergo gikk posten fortere. Idag er det sjelden det går noen fly. Veldig synd at slikt forfaller, fordi at en nogenlunde fungerende infrastuktur er viktig for videre utvikling, blant anna i forhold turisme. For Kamerun er et rikt land, som har utrolig mye å by på av natur og opplevelser!
